SAK med interessante begrunnelser for avslag

Sanksjonsnemnda i Norges håndballforbund kom fredag med kjennelsen på Fyllingens protest etter uavgjortkampen 14. oktober. Vi er glad for at protesten ble avvist og at begrunnelsen er i tråd med vår uttalelse etter at det ble kjent at Fyllingen la inn protest.

Vi er først og fremst lei oss for at fokuset etter den spennende kampen i Stavanger idrettshall kom etter en stor feil der vi sender 8 spillere på banen de siste 3 sekundene. Hadde vi holdt hodet tilstrekkelig kaldt hadde dette vært unngått. Når det sagt mente vi da og mener fortsatt at dette ikke hadde innvirkning på resultatet og har nå fått støtte i sanksjonsnemnda. I sin begrunnelser kommer nemnda med flere uttalelser som nok danner presedens for de saker som nå ligger til behandling etter protester i 1. divisjon.

I sin protest var det to forhold Fyllingen proterte på.
1. Tid fra time out kort ble lagt til signalet kom.
2, Vi hadde 8 spillere på banen etter siste time out.

I uttalelsen fra saksjonsnemnda ligger denne argumentasjon til grunn for avslaget på protesten.
Time out:
Retningslinjer ved timeout er beskrevet i spilleregel 2.8, samt fortolkning 3.
I fortolkning 3 heter det;
«Et lag som ønsker å be om en lags time-out, skal gjøre det ved å legge et
grønt kort på tidtakerbordet foran tidtakeren. (Det anbefales at det grønne
kortet har en størrelse på 15×20 cm og har påtrykket en stor «T» på hver side). Tidtakeren avbryter spillet ved å gi fløytesignal og stoppe kampklokken (2.9). Han viser dommertegnet for time-out (nr. 15) og peker med utstrakt arm mot det laget som har bedt om lags time-out.»
Til de påklagde forhold sier sanksjonsnemnda:
Ved å legge kortet på bordet ved sekretær vil signalet for timeout naturlig forsinkes, og det vil således ta noe tid før det blåses. SAK kan etter dette ikke se at det foreligger et regelbrudd som tilsier at protesten skal tas til følge på dette punkt.

Når det gjelder forholdet med at vi har 8 spillere på banen uttaler sanksjonsnemnda
«Dommerens avgjørelser på bakgrunn av deres situasjonsbedømmelser er endelige, og skjønnsmessige dommeravgjørelser er ikke gjenstand for protest.» Det er å bemerke at saken kan stille seg annerledes dersom dommer i ettertid innrømmer å ha begått en feil av objektiv konstaterbar overtredelse. Det kan typisk være dersom dommer har misforstått en regel, med andre ord en rettslig villfarelse. Et annet eksempel vil være at dommer ikke har forholdt seg til regler som ikke undergitt noen skjønnsmessige vurderinger. Det vil imidlertid bære helt galt av sted om man i ettertid skal kunne omgjøre kamp.

Det vil imidlertid bære helt galt av sted om man i ettertid skal kunne omgjøre kampledernes iakttakelser basert på video opptak som grunnlag for omspill. Om man åpner for etterprøving ved video når denne typen overtredelser er oversett, vil det lede til et utall av protester. Dette ville være en uønsket og uhåndterbar utvikling, ikke minst med store administrative og økonomiske konsekvenser.

Sanksjonsnemnda sier også :
Våre vurderinger er også lagt til grunn i flere tidligere avgjørelser, blant annet Appellkomiteen i sak 05/07-09. I en nylig avgjørelse av Appellkomiteen i sak 18/19-22 den 29.10.2020, legges samme resonnement til grunn i protest som gjelder dommer/ delegats vurdering av om time-out skulle gis eller ikke. Sanksjonskomiteen finner således at protesten heller ikke kan tas til følge på dette punkt.

Fyllingen har nå ankefrist fram til 20.11 og dommen fra sanksjonsnemnda er dermed ikke endeling.