En fot i bakken før neste bortekamp

Høstferien er over, hverdagen er tilbake og neste bortekamp mot Herulf Moss nærmer seg med stormskritt. Tidlig torsdags morgen står Stavanger idrettshall nesten tom, men på BALLkongen sitter venstrekant, Sindre Johannessen, og trener Morten Moldrup for å diskutere Ryger-prosjektet.

Johannessen er kanskje den Ryger-spilleren med mest håndballansiennitet i Stavanger med flere år i Viking håndball. I dag arbeider han som daglig leder for Hundvåg håndballklubb. Den tidligere vikinggutten er oppvokst med SIF som rival, og selv om flere av spillerne har spilt mot hverandre de siste årene, er rivaleriet nå lagt på hyllen:

Jeg opplever hele prosjektet som utelukkende positivt og det er nok mye fordi det er et samlet ønske om at det skal gå bra, om at klubben skal lykkes. Du har tidligere Viking- og SIF-spillere som står sammen om noe nå, noe som gir en helt annen følelse enn før. For meg virker det som om Ryger-prosjektet har kommet enormt godt i gang i regionen, inn mot breddeklubbene og hele byen.

Venstrekanten opplever også et stort engasjement for Ryger i lokalmiljøet: – «På onsdag delte vi ut reflekser med en av våre sponsorer, og den feedbacken vi fikk fra de små som har vært på kamp og som synes det er stas å møte oss, gjør jo noe med deg som spiller. Du ønsker å fortsette og du ønsker at klubben skal utvikle seg og bli enda bedre og større».

Er det noe vi har lært fra samtidens kommune- og fylkessammenslåinger, er at når organisasjoner slås sammen, kan den interne kulturen utfordres på godt og vondt. Både Johannessen og Moldrup opplever at kulturen som nå skapes i Ryger er i en utviklingsfase: – «Vi har hatt en veldig god kultur i Viking i mange år, og det er vel den jeg kjenner best til. SIF-kulturen har jeg kun observert utenfra». Ettersom flere av Ryger-spillerne har spilt med og imot hverandre, kjenner de hverandre godt. Johannessen fortsetter – «Felles for begge klubbene er vel at vi alltid har stått for å ta hverandre godt imot, og de spillerne som kommer utenfra, har alltid følt seg hjemme her. Det synes jeg at vi også ivaretar i Ryger».

Hovedtrener, Morten Moldrup, har vært gjennom en liknende sammenslåingsprosess da han spilte i sin egen barndomsklubb, SønderJyske, og kjenner igjen flere av prosessene. – «Det er mange som kjenner hverandre på kryss og tvers her i Stavanger, og det danner et fellesgrunnlag for de fleste. Det har ikke vært et problem å integrere gruppen sosialt». Selv om de fleste på laget har kjennskap til hverandre fra før, mener Moldrup likevel at det kan by på utfordringer: – «Det er på godt og vondt at spillerne kjenner hverandre fra før. Det er kanskje den største utfordringen vi står overfor med tanke på spillergruppen». Moldrup fortsetter: – «Det er jo sånn med elitesport at det hele tiden skal stå noe på spill. Det kan være en utfordring når alle på laget er kompiser og omgås sosialt. Da kan det fort bli til en fritidsklubb og ikke en arbeidsplass». Likevel opplever hovedtreneren en stor positivitet i det daglige arbeid med et enormt engasjement fra menneskene rundt klubben.

Unge krefter på banen

Det nye Ryger-laget er et ungt lag – «… og flere yngre krefter har måttet tre til i større roller enn først planlagt i en periode der stamspillere har sittet på sidelinjen med skader» forteller Moldrup. Rygers hovedtrener synes at laget er inne i en spennende læringsperiode: – «Vi står i en situasjon der flere av spillerne skal innta nye roller og rytmer og det handler om å bevisstgjøre dem om dette. For de unge spillerne som får muligheten til å gå ett nivå opp handler det mye om å tørre å blotte seg, og være klar til å gå utenfor komfortsonen for å gjøre det laget krever av dem».

Også Johannessen synes at det er en spennende prosess: – «Selvfølgelig tar det litt lengre tid med unge spillere fordi de skal bli vant til å tørre å ta plass. Et par av de rekruttene som har spilt med oss har kanskje kjent på at det er skummelt å ta steget opp, og det skal det jo være. Det skal være skummelt å trene med A-laget. Men det handler om å bli bedre kjent med dem: vi skal kunne være tøffe med dem på banen, og smile og fleipe med dem på trening».

Både Johannessen og Moldrup er enige i at Rygers fokus på å utvikle spillere i lokalmiljøet har vært viktig: – «Flere av våre unge spillere får en sjanse til å vise seg frem og merke hvilken bransje vi arbeider i. Dette er trolig noen erfaringer som er viktige for talenter å ha som referansepunkt. Det er en unik læringsmulighet. Og de impulsene vil forhåpentligvis spre seg videre i Stavangers håndballmiljø som vil ha en viktig verdi på lang sikt» sier Moldrup. Johannessen fortsetter

Det er verdifullt at 12-13-åringer har noe felles å se opp til, og at Ryger blir den store gulroten for dem. For mange av disse ungdommene er det en drøm å spille for Ryger, og jeg opplever at unge spillere spør meg om jeg tror de vil få sjansen. Ryger-prosjektet har et godt fundament for å få med seg flest mulig og styrke lokale spillere.

En dyr, men enormt viktig lærepenge

Og, så over til temaet de færreste ønsker å snakke om, nemlig skader. Siden sesongstart, har spillerstallen vært påvirket av flere skader. Hovedtreneren kaller starten av denne sesongen en dyr, men enormt viktig lærepenge: «Vi har kanskje ikke vært gode nok til å tilpasse oss under denne prosessen og har fått en yngre spillerstall enn først planlagt. Jeg har lært mye om spillerne og hvordan vi kan spille hverandre bedre og, ikke minst, om meg selv og hvordan jeg kan lede laget bedre. Med det utgangspunktet, står vi i dag sterkere og kan faktisk gjøre noe med hverdagen. Det har vært en dyr, men enormt viktig lærepenge».

Til tross for skader mener hovedtreneren at Ryger består av gode nok spillere til å få gode resultater. – «Vi er jo i en bransje med resultater, så hvis vi opplever nederlag, er ikke det skadenes skyld. Her må vi bare gjøre en selvransakelse og legge en bedre strategi utfra omstendighetene. Det har tatt litt tid for oss å gjøre det, men vi har fått lagt de riktige strategiene nå», smiler hovedtreneren som også påpeker at laget står sterkere nå enn før høstferien. Moldrup fortsetter

Vi har vært inne i en viktig læringsperiode der mye ikke har gått vår vei. Det er typisk i disse situasjonene at vi kan se hva som fungerer bra og hva som ikke fungerer.

Venstrekanten er enig: – «Det vi har lært er at når vi merker at det holder på å skli ut og at intensiteten ikke er der den bør være, så er vi flinke til å ta en fot i bakken og snakke om det. Så må vi jobbe videre med hvordan vi retter opp i det og får stabilisert både treningene og kampene våre».

«Når man taper tre kamper på rad, så vokser revansjelysten»

Johannessen forteller at han har hatt godt av en høstferie, men at han samtidig kjenner seg revansjelysten og klar for å komme tilbake på trening og på håndballbanen: – «Når man taper tre kamper på rad, så vokser revansjelysten. Prestasjonene har vært langt fra det vi har forventet. Det er det jeg prøver å ta med meg på trening. Det blir derfor godt å komme tilbake». Moldrup skyter inn: – «Og det sosiale som jeg pekte på som en mulig utfordring for klubben, viser her sin styrke: Folk melder seg ikke ut, folk har lyst til å lykkes. Prosjektet har det riktige fundamentet til å utvikle seg».

«Vi håper at publikum ønsker å være med oss både i opp- og nedturer», uttrykker Moldrup håpefullt. Både han og venstrekanten har opplevd et godt trøkk på tribunene under hjemmekampene. Johannessen avslutter med å si «Vi setter stor pris på de som kommer i hallen, og nå trenger vi dem mer enn noen gang».