Sindre om Bergsøy, seriestarten og litt til – Ryger

Sindre om Bergsøy, seriestarten og litt til

Sindre er lagets eldstemann. Før kampen mot Bergsøy har vi tatt en prat både om søndagens kamp og flere andre ting, ikke minst om hvem som får karakteristikken håndball legenden i Stavanger.

Du er en ung veteran, før sesongen signerte du for 2 nye år, motivasjon fortsatt på plass?
Motivasjonen er på plass. Mitt store mål og jag i mine år som håndballspiller og som del av Viking Håndball og Ryger Håndball har vært å få laget der det hører hjemme i Rema1000 ligaen. Mange sier at “Stavanger bør ha et lag i Rema1000 ligaen” og det er jeg helt enig i. Det er lett å si setningen, men å faktisk gjøre jobben og ikke gi opp er en helt annen greie. Jeg kommer ikke til å gi opp drømmen om spill i Rema1000 ligaen igjen. Vi var oppe på en visitt for noen år siden og opplevelsen av å rykke opp med den gjengen var helt fantastisk og noe jeg vil gjøre igjen.

Foto Trine Nessler Wichmann


For å komme der har vi mye å gå på enda. Det tar tid å bygge lag, kultur og klubb. Lenger tid enn mange forstår. Det krever ressurser rundt klubb, lag og spillere.

Jane, matmor, drosjesjåfør, altmulig dame. Jane, Stina og Espen ser du ofte i hallen med mat til spillerne, koke kaffe og servere under kamper eller til det du måtte spørre de om. Sindre setter stor pris på trioen.


Vi er heldige som flotte mennesker rundt oss som ønsker at vi skal kunne prestere og legge til rette for at vi skal klare det. Det er uten tvil med på å motivere meg. Vi har Jane Rytter Norheim som stiller med mat, transport, varter opp under kampdagene og som alltid er til stede i hallen. Vi har den mest fantastiske dama i Stina Rytter Norheim som gjør alt for mye i klubben. Hun fikser alt og litt til. Hun har en arbeidskapasitet og et hjerte som håndballklubber bare kan drømme om og jeg vet ikke om Ryger hadde gått rundt uten. Espen Michalsen skal også trekkes frem. En fantastisk ressurs inn i laget og en humørspreder av rang. En klasse materialforvalter med masse dårlige vitser og et bredt smil.

Vi har også plass til flere. Så hvis du som leser dette innlegget kjenner på et kall og ønsker å være med på laget, har vi plass til deg.



9 poeng av 10 mulige er en av de beste seriestartene vi har hatt og uvant kost. Hvordan ser du på de 5 første kampene?

Laget er i utvikling, men har enda et stykke å gå. Med store utskiftninger de siste 3 sesongene har vi foran denne sesongen beholdt alle våre viktigste spillere. Det å kunne jobbe med lagkamerater over tid gjør oss mer robust som lag. Det skinner igjen i de resultatene vi har fått til nå, men selv om resultatene sånn sett har vært bra er det mye å jobbe med.

I fjor tapte vi poeng mot mange av de svakere lagene. I starten på sesongen har vi klart å komme tilbake etter svake perioder mot både Storhamar, Grenland og ROS. Tilfeldigheter eller dere sterkere mentalt?

Tror det er en blanding. Kampen mot Storhamar var en vekker for mange og den verste prestasjonen til nå. Det er lag som også varierer og vi vet at hvis vi skrur til er vi virkelig gode. Det gir en større intern ro og tro på at vi kan snu resultater og dårlige perioder. Den viktigste jobben er å holde de dårlige periodene så korte som mulig. Vi har ikke råd til å komme bakpå eller miste initiativ i kamper jevnlig.

Vi møter Bergsøy på søndag, slo ubeseirede Charlottenlund og Viking TIF etter en svak sesongstart. Et lag med to klassespillere i Marcus Buchart og Emil Raknes. Hvordan skal Bergsøy slås?

Trym og Helgi er to av flere spillere som trekkes fram. Herfra cupkampen mellom Ryger og Krs for 2 år siden. Trym er nå i Bergen mens Helgi har flyttet til Færøyene og har startet på avl av nye håndballspillere. Foto Svein Erik Fylkensnes.


Enkeltspillere hos Bersøy vinner ikke kamper. De er et sterkt kollektiv og har spillere som ønsker å få til noe med Bergsøy. Buchart kjenner vi godt og vi vet hva vi møter i han. Emil Raknes er nok den spilleren som skiller seg mest ut og som helt sikkert kunne vært i bedre klubber om han ønsket det, men han skal ha for lojaliteten og ønske om å få noe til med Bergsøy. Det er et lag som har hatt store utskiftninger inn mot denne sesongen og jeg har sett litt av de så langt i år. Det ligger i våre egne hender og vi bestemmer hvordan kampen blir. Enkelt og greit. Hvis vi leverer en god prestasjon skal det mye til for at vi taper, men vi må prestere. Bommer vi på inngangen, kan det bli en jevn og tøff kamp. Håndball er uforutsigbart og alle kamper lever sitt eget liv. Jeg vil oppfordre leserne til å møte opp i hallen for å få med seg denne kampen. Det blir en bra kamp.

Sist søndag endte din kantkollega ut med kneskade, du har selv vært gjennom to kneoperasjoner. Hvilke tanker går gjennom hodet når sånt skjer? Det er dessverre en del av håndballen og idretten. Det er alltid trist og kjedelig når du blir vitne til slike skader og jeg har sett mange. Du skjønner med en gang at det er bånd som ryker under slike skader. Jeg håper at Theodor skal få komme seg under kniven så fort som mulig og få begynt opptreningen og vi skal hjelpe han og støtte han på veien. Jeg vet hvor viktig det er å ha folk og lagkamerater rundt for å støtte han på veien tilbake. For å se på det positive er at de fleste som kommer tilbake fra skader som holder dem lenge ute og som gjør jobben skikkelig, kommer mye sterkere tilbake.

Sindre deltok i våres i forskningsprosjekt omkring korsbåndskader hos Norges Idrettsforbund. Sist hjemmekamp var det kantkollega Theodor Kvernenes som fikk ødelagt sitt korsbånd.


Av de du har spilt med, hvilke spillere vil du trekke fram?
Jeg har spilt med mange flinke og fantastiske folk. Det er mange som har hatt stor betydning for meg på veien og det har vært mange gode spillere innom på veien. Jeg kunne nevnt mange og det er egentlig ikke rettferdig å nevne noen for alle de som ikke blir nevnt, men jeg må trekke frem Karl-Henrik Knudsen, Thomas Husebø, Axel Rytter Nordheim, Trym Hamre Johannessen og Helgi Høydal. De har alle hatt stor påvirkning på hvem jeg er i dag og som har vært viktig for min trivsel i Viking Håndball og Ryger.

Det finnes bare 1 klubblegende i Stavanger iflg Sindre, Erik Rafoss. Foto Trine Nessler Wichmann

Rent ferdighetsmessig må det være Gøran Søgaard Johannessen, Alexander Blonz, Erik Rafoss og Edwin Fjeltvedt. Gøran og Aleksander snakker for seg selv og alle kjenner til begge. Gøran etter mange år på landslaget. Fysisk monster og en eksplosivitet de fleste forsvarsspillere frykter. Blonz med gode kvaliteter og leverer på høyt nivå. Erik Rafoss er nok det største symbolet på Stavangerhåndballen på herresiden. Med utallige år og lojal tjener i Viking Håndball vil jeg bruke ordet legende. Han lekte håndball og var helt enorm til å spille andre gode. Edwin Fjelltvedt er en enorm karakter og fantastisk morsom type. Fantastisk teknikk og skuddregister som overgår de fleste på kanten. Trente ikke mest, men leverte alltid på et høyt nivå.