Spillerprofil: Steffan

• For dem som ikke kjenner deg personlig, beskriv deg selv med tre ord
  Jeg er morsom, lidenskapelig og en fighter.

• Hvordan har det vært for deg å flytte fra Aalborg til Stavanger?
  Det har vært ganske lett. Selvfølgelig har det jo vært tøffe tider òg, men alt i alt helt supert. Vi har hatt mye trening og jeg har fått jobb her i Stavanger. Jeg har faktisk vært i full gang siden jeg kom. Selv om overgangen har vært bra, var Stavangerdialekten litt vanskelig å forstå den første uken, men nå går det mye bedre.

• Hva betyr Ryger for deg?
  Jeg har jo kun vært her i to måneder, men jeg vil si at jeg allerede nå har fått Ryger tett på kroppen. Det er et spennende prosjekt som vil fremover. Håndball betyr jo alt, så å komme til en klubb som ønsker å være best og samtidig har føttene plantet godt på jorden, er veldig tiltalende for meg. Til tross for den korte tiden jeg har vært her, har Ryger begynt å bety mye for meg!

• Hva er målet for denne håndballsesongen slik du ser det?
  Det er vanskelig å si hva målet er etter kun å ha spilt to kamper. Men jeg tror troppen og folkene rundt klubben har forventninger. Vi har nok forventninger om å ligge høyt oppe, men det er vanskelig å si hvor høyt vi når. Om vi holder oss skadefrie, tror jeg Ryger kan være en tøff motstander i toppen.

• Hvordan vil dine lagkamerater beskrive deg?
  De vil sikkert si at jeg er gammel! Jeg tror også at de vil si at jeg er lidenskapelig opptatt av håndball. Så vil de ok beskrive meg som en spiller som tør å stille krav til de andre på laget.

• Hvordan vil dine motstandere beskrive deg?
  Gal! Ja, de vil nok si at jeg er tøffing som kan eksplodere og en som snakker mye til motstanderne under kampen.

• Hvorfor linjespiller?
  Det er fordi det er en av de viktigste posisjonene på banen. Det begynte egentlig med at jeg var kantspiller, men jeg sprang overgang hele tiden. En dag sa treneren til meg at jeg bare skulle bli der. Jeg liker at det er et røft spill, og som strekspiller er du hele tiden i en fight både med forsvar og angrep. Jeg synes det er helt fantastisk!

• Hvordan er det å kombinere en håndballkarriere med familieliv og jobb?
  For meg handler det om å gi plass og tid til de rundt meg. Jeg må selvsagt sette av tid til kjæresten min, til jobb og familie, og jeg opplever nå at det går greit å kombinere alt dette med en håndballkarriere. Til tider har det vært vanskelig å kombinere jobb og håndball, og da har det vært viktig for meg at jeg har en arbeidsgiver som vet hva jeg er en del av. Det er ikke alltid lett, men det handler om prioriteringer og planlegging.

• Hva er ditt beste håndballminne?
  Jeg tror det må være da jeg spilte for Frederikshavn i 1. divisjon i Danmark mot Århusklubben Odder. De fleste på laget mitt var skadet, og det var absolutt ingen i publikum eller de rundt laget som hadde troen på at vi kunne vinne den kampen. Men til tross for alle skadene, klarte vi faktisk å vinne. Det var en helt fantastisk opplevelse!
  
• Har du drevet med andre idretter enn håndball?
  Jeg spilte fotball frem til jeg var 12 år og måtte velge mellom å satse håndball eller fotball. Det ble håndball, så klart! Jeg har også spilt badminton og gått på svømming.
  
• Hvis det ikke var håndball du skulle satse, hva hadde du gjort i stedet?
  Det tør jeg nesten ikke å tenke på, faktisk. Håndball er så viktig for meg, og hvis det ikke hadde vært for håndballen, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.
  
• Hva har vært din største utfordring på banen og hvorfor?
  Skal jeg være helt ærlig, så må min største utfordring være krangling med dommerne. Det har alltid vært mitt største problem. Det har blitt en del bedre med årene. Jeg snakker fremdeles med dommerne, men det er ikke like ille som før. Og temperamentet mitt! Frem til 26-års alderen har temperamentet mitt også vært en utfordring. Jeg tror noen av Stavanger-spillerne her husker at jeg var helt gal da jeg var i Haugesund.
  
• Hvordan har du håndtert skader i din karriere og hva er ditt beste råd til andre som er skadet?
  Jeg har vært heldig og har ikke hatt særlig store skader. Jeg trener uansett om jeg har en liten skade for jeg er ikke typen som går til fysioterapeut med småting. Men skal jeg være helt ærlig, så hoper deg seg ofte opp, og da må jeg håndtere det i etterkant. Mitt beste råd er derfor å ta godt vare på seg selv og ikke tro at man er en superhelt som kan trene hele tiden. Det kjenner jeg på kroppen nå. Jeg kunne garantert trent bedre før og unngått at det verker nå. Men sant skal sies, noen ganger kjenner man kroppen sin bedre enn det andre gjør. Så kjenn alltid godt etter på egen kropp.
  
• Hvordan er det for deg å være et forbilde for andre?
  Jeg tenker egentlig ikke så mye på det for jeg anser ikke meg selv som et forbilde. Men jeg vet at det både er gutter og jenter i klubben som ser opp til oss, så det er viktig at jeg tar ansvar og lever opp til det.
  
• Hva betyr publikum i Stavanger idrettshall?
  Nå har vi kun spilt én kamp i Stavanger idrettshall, men jeg vil jo si at publikum er alt for meg. Publikum er med på å skape den gode stemningen og er den 8. mann på banen. Publikum bidrar til at vi jobber steinhardt på banen, men de kommer jo kun hvis vi leverer. Så vi må virkelig gi 120%. Jeg gleder meg veldig til kampen på fredag og håper det er mange som kommer for å heie på oss. Publikum betyr alt når man ønsker å være i toppen. Og selvfølgelig, det jo alltid gøyest å spille når det er noen som kommer for å se på oss!
  
• Hvis du kunne dratt tilbake i tid og gitt Steffan 16 år et råd, hva hadde det vært?
  Først ville jeg kanskje rådet ham til å roe ned temperamentet og ta færre diskusjoner med dommerne. Jeg tror Steffan 16 år stresset mye over om han noen gang ville bli en god håndballspiller på høyt nivå. Om jeg kunne dratt tilbake i tid, ville jeg sagt til meg selv: «Slapp av, tren stryke, tren skikkelig, så kommer alt av seg selv». Og, ikke minst «Ha troen på deg selv!»
  
• Hvor ser du deg selv om fem år?
  Da er jeg 35 år. Det gidder jeg faktisk ikke å tenke på. Jeg håper jeg spiller håndball. Håndball har gitt meg så utrolig mye, så jeg vil gi tilbake i en eller annen form enten det er ved å fortsette å spille eller å være trener. Om det er i Norge eller Danmark, vet jeg ikke enda.
  
• For å bli ekstra godt kjent med deg, nevn én ting få vet om deg.
  Jeg er kjempefan av Eurovision Song Contest.