Unnskyld

Det er bare å si unnskyld til de 193 tilskuerne som tok turen til Stavanger Idrettshall i går. Det som ble levert av underholdning av de to lagene er så langt unna 1. divisjons standard som det kan komme. Eneste lyspunkt i går var gleden hos barna fra vår samarbeidsklubb Brodd som hadde tatt turen for å være maskotter og stod for pausekampen.

OSI kom til Stavanger med 8 spillere og i kjent OSI stil fikk de Ryger til å gjøre alle de klassiske feil du kan gjøre. Undervurdering, klarer ikke å sette tempo i kampen og med 8 spillere og en ramme kampen blir et en søvndyssende affære også for de rundt banen. En tornerosesøvn som varte i 2×30 minutt. Våre unge ambisiøse spillere blir avkledd av en Christian Daviknes med 16 mål og en Erlend Tytingvåg som tar lurven av våre skyttere i en kamp som underholdningsmessig må være en av de dårligste på mange år.

Lagene fulgte hverandre i målprotokollen i starten på kampen. Bakover rant målene inn og både spillerne og publikum ventet nok bare på når OSI skulle gå tomme for krefter og at Rygerne skulle komme i en komfortabel ledelse. Men det skjedde ikke. Det vi derimot fikk se var noe av de svakeste håndballminuttene som har vært spilt. Fra det 12 minutt til pause vant bortelaget med 8 mål.

Utover i 2. omgangen er vi i en periode med 10 mål bak….. Så får vi opp intensiteten noe, vi knapper inn 6 mål og er 4 bak med mer enn nok tid til å ta poengene. Men seier det verken ville eller fortjente vi. I en fase i kampen hvor OSI skulle kjenne på det å ha få spillere er det de som tar initiativet tilbake og kontrollerer inn seieren og gjør ydmykelsen komplett.

Vi bommer på 4 straffekast, vi gir OSI 7 mål i undertall mot tomt mål og vi ser ut som rådville statister som verken vil eller har lyst å spille håndball. Dette er en kamp vi skal vinne 10 av 10 ganger og tapet kommer kun på manglende innstilling, holdninger og passion for det vi holder på med. Det har blitt et mønster gjennom sesongen, mot de antatt svakeste lagene er det flere spillere som melder seg ut. Vi trodde vi nok en gang var friskmeldt etter en god kamp mot Falk Horten borte, men det var vi ikke.

Årets Rygerlag har vist at de har et høyt toppnivå, men ustabiliteten og de svake resultatene mot de antatt svakere lag viser at vi har mye å jobbe med på det mentale planet. Årets Rygerlag mangler tydelige lederskikkelser. Håndballmessig burde vi hatt et like bra lag som det som spilte kvalifisering i fjor mot Kristiansand. Tapet av den alltid energiske og fandenivolske Jonas Gunnarsson Djuurhus som aldri tok lett på en eneste kamp og lederskikkelsen Helgi Høydal som tok tak før ting fikk utvikle seg savner vi stort. De som skulle tre inn i disse ledige rollene har ikke klart å fylle det tomrommet etter Jonas og Helgi verken på eller utenfor banen. Det har vært synlig før i sesongen og ble ekstra synlig i går.

Det blir nå en felles oppgave å for klubben, spillerne og trenerteamet og ta tak i dette. En ting er sikkert. Ryger kommer tilbake. Sterkere, klokere og med en passion for det vi holder på med. Vær sikker 🙂